Observasjoner fra tidlig Londontid

Fant disse gamle notatene fra 2013:

• Det er så utrolig mange butikker og forretninger som kun godtar kontanter! I Norge skjer det ytterst sjelden at jeg ikke kan betale med kort. Selv på en fancy frisørsalong i Covent Garden så måtte jeg gå til Marks & Spencer for å ta ut kontanter.
• Biler tar veldig lite hensyn til fotgjengere. Hvis du stopper opp ved et oppmerket gangfelt, så kan du ikke regne med at bilene stopper for deg hvis du ikke har begynt å gå enda. Man ser seg veldig godt om før man krysser veien.
• Det er fortsatt mange vasker som har separate kraner for varmt og kaldt vann. På kjøkkenet vårt for eksempel, og på enkelte doer på puber og restauranter. Det er forsåvidt ok på et kjøkken hvor man kan plugge i en propp for å vaske opp, men på et sted man vasker hendene så forstår jeg ikke helt hvordan jeg skal utføre håndvasken. Er det meningen at man skal bruke kaldt vann? Eller bråskylle hendene før vannet blir glovarmt?
• Ikke stå stille på venstre side i rulletrapper. Man står til høyre, går til venstre. Spesielt på undergrunnen blir folk sure om du blokkerer dem.
• «Halv 4» for en brite vil si 4.30, ikke 3.30. Jeg begynner smått å venne meg til det, men jeg må fortsatt tenke litt om noen spør meg hva klokka er.
• Navnet mitt er vanskelig for folk å uttale, men etter hvert har jeg funnet ut en «engelskifisering» som fungerer. Må endre til engelsk R, og forlenge noen vokaler, og så går det.
• Og snakker om navn, det er flere kafeer og liknende som ber om navnet ditt for bestillinger. I sånne tilfeller pleier jeg å gi et annet navn for å slippe å stave, så nå har jeg et «Starbucks dekknavn».
• Mange spør «How are you» når de først ser deg en ny dag. Av en eller annen grunn tok det meg lang tid å venne meg til. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva riktig respons er. Skal man alltid spørre «and you?» etter at man har svart?
• Det hender at det er ett eller annet ord eller uttrykk som jeg bare ikke klarer å oversette til engelsk. Ofte fungerer det faktisk å oversette direkte fra norsk, men andre ganger kræsjer det fullstendig. Man kan for eksempel ikke «congratulate» (gratulere) noen med bursdagen deres. «Gratulerer med å ha blitt født?» fikk jeg som forvirra svar da. Eller mer pinlig: «Impregnere» er ikke «impregnate» på engelsk!

Noen flere ting jeg kommer på i 2023:

• Irriterende med manglende «skillebrett» i enden av kassa på butikken. Neste kunde måtte stå og vente mens du pakket varene i poser. Noen hadde også fryktelig korte bånd.
• Angående «how are you»: Knakk koden her etter hvert. Dette, pluss en liknende, vanlig frase, «You allright?» er bare ment som en hilsen, og ikke et faktisk spørsmål. Korrekt svar er, uavhengig av hvordan du faktisk har det, noe kort ala «I’m allright, you?»
• Knappen for å åpne døra fungerer ikke på underground-tog (åpner automatisk, selv om det er knapp), men den gjør det på overground og national rail (åpner ikke automatisk). Var forvirrende i starten.
• Stedsnavn som ender i -cester uttales aldri sånn som man tror. Leicester uttales Lester, Worcester uttales Wooster, Gloucester uttales Gloster, Bicester uttales Bister… Og så har vi Towcester. Her hadde jeg en «no way»-reaksjon når jeg lærte at det uttales Toaster XD